To dager etter fødsel og jeg følte meg slettes ikke som en superkvinne..

Etter mye om og men-tanker inne i hodet mitt, har jeg tatt et valg om å dele dette med dere. Som sikkert flesteparten fikk med seg, fødte jeg en nydelig gutt 30.mars. Han er helt perfekt, men jeg måtte ta hastekeisersnitt og fikk en stor infeksjon i operasjonssåret som gjorde at jeg ble mye liggende på sofaen i en måneds tid. Såret grodde til slutt, men de dårlige vanene som følger med når man er mye foran tv'n med godis og lite bevegelse har vært verre å endre. 

Selv om jeg er så heldig å være naturlig slank, så må jeg gjøre en innsats for å ha bra helse og en sunn og sterk kropp, og veien dit er ikke bare søndagstur.

Jeg holder på med hest, og har en jobb som krever en grei helse, og i tillegg en nydelig liten sønn på syv måneder som gjerne vil at mamma skal løfte han hele tiden og leke dagen lang.

Bildet under er faktisk tatt rett før vi dro på sykehuset fredag 28.mars. Som dere ser, er jeg ni måneder på vei med stor kul på magen. Formen er ganske så fin og jeg er innmari spent på hva som nå skal skje. Tenk, vi skal bli foreldre!

To dager etter fødsel og jeg følte meg slettes ikke som en superkvinne. Alt, og da mener jeg ALT gjorde vondt. Hele kroppen verket og selv om jeg hadde verdens vakreste sønn i armene og den flinkeste og mest omtenksomme og hjelpsomme kjæreste og barnefar ved min side, så var det mye snørr og tårer mellom lykkerusen av å ha gitt et nytt liv. Så klart er man glad, superglad for dette nye livet. Og jeg hadde overlevd, men det er takket være at jeg bor i Norge og at vi har det sykehuset vi har, som fikk sønnen vår helskinnet ut. Tørr ikke engang å tenke på hvordan det hadde vært om man hadde en fødsel som dette i et land med langt dårligere fasiliteter og leger... grøss og gru...

 I midten av mai, har smertene avtatt og jeg har grodd sånn tålig sammen. Selvfølelsen er ikke helt på topp, men joda, jeg har sett at dette er starten på noe, jeg skal tilbake til gammel form, og jeg gleder meg til den dagen jeg faktisk har noen magemuskler jeg kan bruke. Jeg må fortsatt ha hjelp om jeg skal sette meg direkte opp om jeg ligger på ryggen. Kanskje ikke så rart om man har blitt skåret opp syv lag innover og forbi alt som er av muskler og bindevev.

Juni, endelig kan jeg bevege meg som et normalt menneske. Jeg er SÅ glad for å være frisk. Jeg trener plankeøvelser for mage og rygg. Planken er super for å danne et godt grunnlag i kroppen både for stabilitet og styrke. Dessuten kan man gjøre mange variasjoner og tilpasse stillingen etterhvert som man blir sterkere og får bedre kontroll på kjernemuskelaturen. Jeg startet på knærne og jobbet meg opp til strake knær på både to og ett bein.

Oktober er over og nå har jeg kommet inn i en god rytme. Utrolig deilig å ha fått et godt grunnlag og nå kan jeg gjøre stort sett alle treningsøvelser. Pilates kjører jeg fast en gang i uka og i tillegg prøver jeg så godt jeg kan å ha to økter med styrke etter en lett oppvarming.

Innmari moro å se fremgang, og at det er mulig å jobbe seg opp igjen etter et svangerskap. Fra juni og til nå som det er november, har jeg gått fra veldig dårlig kjernemusklatur, til å ha ganske god kontroll. Nå var vel mitt grunnlag før jeg ble gravid ganske greit, for jeg har trent stort sett hele livet, men etter ni måneder med mindre og mindre trening, og en stor operasjon og uker med syketid etter det, er det skikkelig deilig å kunne føle at jeg igjen kan være på treningssenteret og faktisk trene til svetten siler.

Jeg har enda en vei å gå, stort sett når det gjelder kosthold, men jeg har troen nå, og også viljen til å gjøre en innsats. 

Poster dette innlegget for å selv gi meg et spark bak, på dager hvor jeg ikke helt har lyst til å tre på meg treningstøyet eller når lysten etter sjokolade og hamburger er stor. Og kanskje kan jeg gi noen andre der ute et lite spark bak til å komme seg opp av sofaen, det er jo bare positivt.

Ønsker alle en riktig god fredagskveld!

Klemmer fra Connie

Grab that thing

Herlighet for en tid vi er inne i nå. Sola skinner høyt på himmelen, fuglene kvitrer, gradestokken er på tyvetallet og guttungen smiler og ler. 

Jeg prøver bare å nyte dagene så godt som overhodet mulig for de flyr jo bare av sted fortere enn fortest. Har så lyst til at denne sommeren skal vare evig, men det vet vi alle at den ikke vil, så det gjelder bare å ta vare på tiden man har, leve her og nå. Husk å dele tiden din med de du er glad i, gjøre det du liker og være der du vil, for vips, så har tiden flydd.

Håper du, som jeg, har hatt en fin uke hittil.

Klem til alle som vil ha =)

Sommerbris

Tiden går så altfor altfor fort. Det føles nesten som i går at den lille vakre prinsen vår kom til verden, men i går var det allerede to måneder siden han møtte øynene våre for aller første gang. Jeg er så utrolig stolt av vår lille Theodor August. Han er alt vi måtte ønske oss, helt perfekt i våre øyne som nok alle foreldre synes om sine barn. For et års tid siden var han bare en bitteliten tanke, og nå er han her i armene mine og smiler og ler og er så absolutt et levende mirakel. Tenke seg til at Connie har blitt mamma og trives med det, jeg skulle jo ikke ha noe barn jeg. Utrolig hvor mye man kan forandre seg når man finner mannen man vil dele resten av sitt liv med, og jeg angrer ikke et sekund.

Nå skal jeg snart ut i stallen og gi hestene litt mat i finværet, og deretter går turen til hytta for å besøke mormor. Theodor har enda ikke møtt oldemoren sin, så det kommer til å bli koselig.

Håper dere nyter sommerværet <3

Nyt hvert øyeblikk

Utrolig hvor fort tiden går når man er hjemme på mammapermisjon. Synes nesten ikke jeg har vært borte fra jobb mer enn noen dager jeg, men det er alt over to måneder side jeg var i jobb. Tiden her hjemme går veldig mye i amming og bleieskift. Blir helt facinert av den lille sønnen vår. Hver eneste dag ser vi fremgang og utvikling. Bare på de få ukene han har delt med oss, så er han nå mye mer våken, har vokst masse og smiler mer og mer til oss. Vi har også sett de første tegnene på latter, og det er jo så herlig.

Vi nyter hvert øyeblikk med den kjekke karen vår. Joda, han kan være en skikkelig utfordring med gråting og eneste som stilner han da er å vandre rundt med han i armene til han sovner. Men som regel er han i godt humør, en skikkelig sjarmør og koseklump. I dette øyeblikk ligger han så lang han er på fanget mitt og snorker etter å ha spist.

Bildedryss graviditeten

Her kommer et lite bildedryss fra tiden Theodor tilbragte inni magen min. Utrolig at den lille gutten vår har fått plass inni der, og nå ligger velskapt i armene våre.

 I September fortalte vi alle rundt oss om at vi ventet vårt første barn.
                                          

Oktober

November

Desember

Januar

Februar

Mars

Uke 39+5. Her er det bare tre timer før vi dro til sykehuset for fødselen til Theodor<3

På termindatoen 30. mars kl. 01.44 kom den lille prinsen vår til verden. Velskapt og helt perfekt med ti fingre og ti tær, litt hår på hodet og store vakre øyne som smeltet hjertene våre fra første stund.

Graviditeten i seg selv har vel vært ganske bra. Joda, klart det har vært tunge stunder, med halsbrann og lite nattesøvn samt en tung kropp som ikke ville samarbeide, men mange har mye mer problemer enn det jeg hadde. Jeg hørte om og om igjen at jeg ville komme til å savne tiden som gravid, med all spenningen og å kjenne spark og liv inni meg,men for å være ærlig så savner jeg ingenting ved det. Elsker at den lille krabaten vår er ute og at jeg igjen kan være kun meg i kroppen min, og gi all min kjærlighet til de som befinner seg i verden utenfor og inne i hjertet mitt.

Vår lille hjertestein, tiden før og etter..

Søndag 30. mars kom lille Theodor til verden. Etter en lang og strabasiøs fødsel som endte i hastekeisersnitt var han endelig ute, på termindato og det var som de sier, kjærlighet ved første blikk. Følelsene som kom da vi hørte det lille barneskriket hans på operasjonsstuen da han ble løftet ut av magen min, var helt vannvittige. Ikke minst da vi fikk han i armene våre,så liten, så velskapt, og et nydelig resultat av Thor og min kjærlighet til hverandre. En virkelig ut-av-deg-selv- opplevelse som vi kommer til å huske resten av vårt liv.

Jeg ville helst føde uten smertestillende, så naturlig som mulig som vi mennesker er skapt til, men er allikevel glad for at medikamenter finnes og at vi befant oss på et sykehus med alle midler tilgjengelig når lille prinsen vår ville finne veien ut. Etter over et døgn i fødsel med utallige rier og mye smerte, fant de nemlig ut på ultralyd at den lille sønnen vår ikke kom til å komme ut den vanlige veien uansett hvor lenge og hvor mye vi prøvde. Han satt nemlig fast med hodet på skrå og med altfor kort navlestreng, så eneste vei var å ta keisersnitt. Der og da ble jeg lykkelig for å høre at vi endelig skulle få møte dette lille vesenet som vi har ventet på så lenge, selv om det ikke ble den naturlige fødselen jeg hadde forberedt meg på å gjennomføre. Etter så mange timer med full fødsel, uten smertestillende, så var det en lettelse å endelig skulle bli ferdig.

Thor, var en fantastisk støttespiller gjennom alt sammen. Han støttet meg fra første til siste stund og er den perfekte samboer, kjæreste, bestevenn og nå også far. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han var virkelig den som holdt meg oppe når jeg til tider ikke trodde jeg skulle klare å komme meg igjennom det.

Vi er i hvertfall to utrolig stolte foreldre nå, selv om fødselen ikke har vært noen enkel dans. Lenge varte den, og når vi til slutt kom hjem fra sykehuset etter å ha vært der i noen dager, så følte jeg meg så innmari dårlig. Operasjonssåret gjorde vondt hele tiden og jeg kaldsvettet og skalv og følte meg slettes ikke bra. Jeg hadde jo aldri tatt keisersnitt før, så trodde det skulle være så vondt, men en uke etter fødselen var infeksjonen et faktum. Det ble tur til legevakten, og deretter akutten for å tømme operasjonssåret for en fryktelig væske. Så var det antibiotikakur, og daglige besøk til sykehuset for sårrens og oppfølging.

Først nå, fire uker etter fødsel, kan jeg endelig si at jeg begynner å komme meg til hektene igjen. Sykehusbesøkene er redusert til hver tredje dag og formen min er generelt bedre. Såret har begynt å gro, og jeg kan bevege meg uten at det verker hele tiden. Jeg kan endelig nyte det å ha en liten sønn i armene, endelig få gleden av å stelle han, dulle med han, kose med han og nyte tiden med han og Thor.

Hver dag ser vi hvor fort han utvikler seg, vesle Theodor, vår lille hjertestein

<3

Januarkul

Hei på dere!
Måtte bare dele januarkulen min med dere. Haha, nå har den virkelig satt fart og blitt skikkelig klump!
Det er ennå over 8 uker igjen til terminen, men synes det er ganske utrolig at magen kan bli noe større nå for selv synes jeg at jeg ruller bortover. Det er mye liv inni der. Lillemann sparker og vrir seg og på en måte stryker mot huden min, og det er forsåvidt veldig kos, men de sparka opp i ribbeina og ut mot hoftene er ikke alltid like gode, selv om jeg ikke kan kjefte på han for det heller.

Når kvelden kommer er jeg helt skutt. Ryggen verker, skuldrene, beina og ribbeina, så da er det kun en ting som hjelper og det er å sette eller legge seg godt tilbake med beina hevet. Jeg er utrolig taknemlig for at helsen min er god, men jeg gleder meg så innmari til å få holde den lille babyen i armene og se det lille livet vi har skapt sammen, Thor og jeg. <3

Tester ut gravid-yoga

Etter å endelig ha blitt kvitt det hersens utslettet som jeg ikke aner hva kom av, så tok jeg i går steget ut i yogaens verden. Nærmere sagt, gravid-yoga. Jeg har testet yoga et par ganger før, men gravid-yoga har jeg lurt veldig på. Så etter jobb i går kveld, dro jeg på meg treningsbuksa, vasket føttene (ja, for etter en hel dag i tette sko på jobb så var det mulig at det kunne lukte litt svett tåfis og jeg har jo sett på film at yoga ofte blir utført barbeint eller i sokker) og karret meg av gårde til et hyggelig lite lokale i Halden sentrum hvor timen skulle være.

Etter å ha tatt av meg sko (kunne beholde sokkene på, noe som jeg synes er helt greit i og med at jeg ikke er så veldig fan av nakne tær), satt jeg meg på en matte i et behagelig temperert og belyst rom, og så begynte timen.

Kjempedeilig! Jeg følte meg littegranne som en elefant der jeg pustet meg igjennom ulike bevegelser, men hadde faktisk ikke trodd at jeg fortsatt hadde såpass med bevegelighet i denne knirkende skrotten av en kropp. Etter mange år med rytmisk gymnastikk, så har jeg hatt tøyeligheten, men som gravid synes jeg at den har forfalt drastisk- Strekker gjør det både her og der og jeg føler meg stiv som en stokk. Jaggu ble jeg ikke positivt overrasket i denne yogatimen. Veldig dyktig instruktør var det, og moro å treffe flere som er på "tjukka" som meg.

Da timen var ferdig var ryggen mykere, pusten bedre og en behagelig følelse fylte liksom hele kroppen. Litt vondt i bekkenet, men det var forsvunnet i morges så ikke verre enn at jeg kan leve med. Håper jeg får mulighet til å være med på denne timen flere torsdager, for både kropp og sjel satt veldig pris på denne form for bevegelser og avspenning.

Håper dere har hatt en fin uke. Her er det middag med blomkål og brokkolisuppe som venter.

God Helg!

Klør som en gal

Våknet rett før fire i natt og trodde jeg skulle bli gal. De siste dagene har jeg fått noen små røde prikker, og nå klør de helt vanvittig mye. Begynte på magen og ryggen og nå har jeg prikker helt ned til knehasene og opp til halsen. Kjempevakkert kan du tro. Etter å ha ligget og vridd meg i en times tid, så klarte jeg ikke mer, så jeg stod opp, tuslet litt rundt trøtt og jævlig som jeg var, og ser ut til at det hjalp å bevege litt på seg samt komme seg bort fra den varme senga, for jeg klarte å sove litt mer da jeg la meg igjen litt senere. Stakkars Thor må tro han deler seng med en slange, så mye som jeg skifter stilling om natten nå.
Antakelig så er det en form for svangerskapskløe, så nå er det bort med babyolja og bytte av dusjsåpe. Jeg har legetime til uka, men håper kløa bedrer seg innen den tid, for dette går meg virkelig på nervene.

Jeg skulle ha testa ut gravidyoga for første gang i kveld også, men med min kløe så klarer jeg ikke fokusere på hverken pust eller avspenning så satser på at jeg får vært med neste uke.

Ellers så har jeg hatt en skikkelig fin nyttårsfeiring hos gode naboer, og en fin start på året, om jeg ser bort ifra denne hersens kløen.

Siste trimester!

Kjære vene, tiden flyr så utrolig fort av sted. Jeg har hatt en fantastisk jul, med mye god mat, gaver og familiehygge. Thor og jeg har vært flinke til å gjøre litt ting sammen, som å gå ut å spise, være sammen med venner, og i kveld skal vi på kino. Hobbiten 2 falt valget på, og selv om jeg ikke var noen stor fan av den første filmen, så håper jeg på å få en god kinoopplevelse.

I dag er det "bare" 13 uker til termin, og i dag hoppet jeg inn i siste og tredje trimester, og er 27 uker på vei. Jeg har hatt min siste instruktørtime på treningssenteret, og kjenner jeg savner det allerede, men at det er godt å kunne trene litt i eget tempo når det passer kroppen min best. Med tre måneder igjen til den lille er ventet så prøver jeg å venne meg til tanken om en annerledes hverdag. Når jeg først er inne på den lille,... helt magisk å se mannebeinet sitt ansikt da han pakket opp babysaker til jul. Så ivrig og spent! Gleder oss bare mer og mer til å bli foreldre, men må si det fortsatt er ganske så skremmende.

Min verste plage så langt, må være rygg og skuldre. Det å gå opp to bh-størrelser har nok litt av skylden, det er tross alt litt mer å bære på både i bryst og mage. Jeg forsøker ofte å tenke på hvordan jeg sitter, står og går, men allikevel er det stivt og hodepinen kommer fra tid til annen. Jeg forstår virkelig hvorfor folk med store bryster tar brystreduksjon om de lever med sånne plager år etter år.

Formen ellers er bra, så jeg skal nok ikke klage. Den lille i magen kjennes sterkere og sterkere og jeg begynner å bli kjent med bevegelsesmønsteret hans. Det er veldig tydelig at han sover mye, og blir veldig ivrig etter at jeg har spist eller drukket, for så å roe seg litt igjen. Det jeg også har lagt merke til er at han reagerer på høy lyd med dyp bass. Ser vi på en film med surround-anlegget eller hører på dyp bass i bilen, så danser lille-mann som bare det inni meg. Kjempefacinerende!

Jeg synes i grunn det er veldig magisk hele greia, og gleder meg til å bli mer kjent med den lille når han kommer ut til oss om noen måneder.

Håper dere har en fin romjul og tar tid til dere selv og hverandre <3

Graviditetens skjønnhet

"Gravide kvinner er bare så vakre". Veeeeel. Noen føler seg kanskje flotte, der de går med hard og rund mage, og struttende pupper som sier "hei hei", samt smått rødlig kinn og etterhvert også vuggende gange.
Jeg synes også i seg selv gravide kvinner er vakre, men det er helt noe annet å være det selv.I hvertfall for meg.

Brått er det slutt på å være smidig og spretten. Det å bøye seg ned for å dra på seg skoa er en treningsøkt i seg selv, med en mage som presser opp i halsen hver gang du lener deg frem slik at du må holde pusten for at ikke magesyren skal finne veien opp i ganen. Det å vokse ut av klærne du liker så godt, samt den nye treningstoppen du kjøpte rett før du ble feit. Hmmm, joda tenker du, kan jo hende du kan bruke den igjen siden, OM MANGE MÅNEDER!

Det å kunne spise hva du vil, når som helst på døgnet er ikke lenger en mulighet, for bare du ser på en stor middag, får du halsbrann som varer hele natten. Jovisst hjelper det å sitte og sove, men da får du enda mer vondt i nakke og rygg dagen etter siden stillingen bare ble helt feil. Pytt pytt, med rygg og skuldre, tenker du kanskje. De blir jo omtrent ødelagt av de store jura av pupper du har fått uansett. Det var aldri noe problem før, da de var små og absolutt ikke i veien. Brått blir man veldig forståelig for folk med store bryster som tar brystreduksjon. Men det med store og fyldige mugger burde man kanskje sette pris på, da de antakelig kommer til å bli like slappe som vrengte baklommer etter de har blitt ammet i filler noen måneder frem i tid.

Gravide kvinner er kanskje vakre, men det er ikke alltid like vakkert for den som er gravid. Vondter både her og der, en kropp i stadig forandring som er helt utenfor vår kontroll. Greit at man kan kontrollere kosthold og aktivitet, men bortsett fra det, gjør kroppen akkurat det som er nødvendig for at det kommende menneskebarnet skal få de best mulig vilkårende både før og i livet.

Det er noe veldig magisk ved å kunne få være med på å lage og sette et menneskeliv til verden, men jaggu kan det være en utfordring. Uvant med all opmerksomhet (heldigvis bare positiv) man brått får med en mage som vokser og vokser er det også.

Måtte bare dele dette bildet med dere. Det er ikke den beste kvaliteten, men syntes disse damene var noe for seg selv.

Ha en knall uke!

Halsen brenner opp og uke 25

Litt sen morgen på meg i dag. Våknet rundt fem og hadde så enormt halsbrann. Huff, en av tingene man ikke setter så stor pris på når man er gravid. Stod opp og drakk litt melk og en liten dose Gaviskon i håp om at det ville slukke brannen, og etter å ha vridd meg i alle stillinger i senga et par timer sovnet jeg, og våknet halv tolv. Kjenner jeg er litt i ørska, men vaskemaskinen er i gang og frokosten gjør seg klar på ovnen så det er bare å starte dagen.
Skal prøve å gjøre meg ferdig med julegavehandelen i dag. Det er jo så kjekt med søndagsåpent!

Selv, så vokser og gror jeg, og den siste uken har det ikke gått en dag uten at jeg blir spurt om jeg har noe smått på gang, eller om når jeg skal bli mamma. Det er jo veldig koselig, men jeg er absolutt ikke vant til å få den type oppmerksomhet, så blir fortsatt litt satt ut og sikkert også litt rød i kinnene når det kommer opp i samtale.

25 uker i dag <3

120 dager og tidlig kvelden

God kveld fininger!

Nå er det "bare" igjen 120 dager til terminen. Jeg er godt over halvveis i svangerskapet og om 4mnd så,*vips* er jeg mamma. Det går nok ikke fullt så fort, eller så smertefritt som å si det, men nedtellingen er i gang. Jeg både gleder og gruer meg. Synes fortsatt alt er nokså uvirkelig, men hittil har det gått veldig bra. Formen er grei, og den lille beveger seg bare mer og mer for hver uke som går.


I dag er jeg rett og slett sliten. Typisk lørdagskveld når man skal kunne unne seg litt lengre tid før senga, men nå skal jeg bare se en film og slenge inn håndklet og legge hodet på puta. Er nok like greit i og med at jeg skal opp tidlig i morgen og har planer for stort sett hele dagen.

Ønsker dere alle en skikkelig god helg!

Som en stor julaften

Oh joy! Nå har vi fått mange pakker i hus! Og som i pakker, så mener jeg babysaker. Hadde aldri trodd det skulle være så spennende å pakke opp eske på eske med utstyr til den lille. Alt er jo så utrolig søtt og lite. Er fortsatt veldig uvirkelig hele greia, og bare det at det er vår lille prins som skal bruke disse tingene, er sånn "klyp meg i armen og dra meg ut av fuglekassa"-uvirkelig.
Dexter måtte utforske allerede før all plasten var av, så nå står vogna trygt plassert på barnerommet og ute av kattenes område. De er jo så nysgjerrige <3

Vi gikk for en Beemo kombivogn, fra jollyroom.no og ved første beskjentskap virker den veldig lovende. Den kan brukes begge veier, slik at man kan trille tur med barnet vendt mot seg eller fra seg. Det er også mange stillingsmuligheter slik at man skal kunne tilpasse vognen etterhvert som barnet vokser. Gleder meg til å se den i aksjon når den lille kommer!

Vinterfrost og stor aktivitet

Vinteren har til slutt kommet til Østfold og frosten har lagt sin elsk på naturen. Ikke at jeg er særlig stor fan av kulde, men fint ute er det i hvertfall.

Formen min er ganske bra om dagen. Magen vokser og lille nurket er mer og mer aktiv. Veldig artig, og litt skremmende på samme tid. Det er jo ikke som om han kan snakke til meg, så jeg tolker min form og hans små spark og bevegelser som at han har det bra der inne. Jeg har begynt å våkne hver eneste natt mellom halv fire og fire og da er det full rulle inne i magen, så det tar alltid ganske lang tid før jeg sovner igjen. Er vel bare å venne seg til først som sist, det å ikke sove gjennom en hel natt.

Her er i hvertfall meg, 22+ 2 uker på vei, og 124 dager igjen til termin. *Weeee!

Halfway there

Flere som koser seg med levende lys og fyr i peisen for tiden? Jeg synes det er innmari godt å kunne sette pris på gleder som dette når det er surt, mørkt og vått ute. En stor kopp te er en av mine beste venner på denne årstiden, og gjerne helt frem til våren.

I dag, tro det eller ei, er jeg halvveis til termin! 20 uker og still hanging on. Kjenner den lille knerten mer og mer for hver dag som går. Det er veldig tydelig at han blir både større og sterkere, og det er jo akkurat sånn det skal være. Tror ikke det kommer til å gå opp for meg helt det at jeg skal bli mamma, før han er ute jeg. Det er bare helt helt sinnsykt sprøtt å tenke på. Connie skal bli den som triller tur med kid'en din i vogna liksom. Må si at jeg ofte tror det er en liten drøm jeg lever i, og som jeg skal våkne opp av hvert øyeblikk, men så skjer det ikke. Stadig er det at jeg må stoppe opp litt og bare smile, fordi følelsen er så uvirkelig, men samtidig veldig veldig flott.


Magen vokser og jeg synes vel egentlig at den godt kunne latt være å bli større nå, men ungen må vokse, så da må jeg bare godta at magen også blir større. Kroppen og vondtene har vært veldig ok denne uka. Jeg har tatt det litt mer med ro og har fått belønningen av å ha en mer samarbeidsvillig kropp og det takker man ikke nei til.

Håper helgen deres har vært fin!

Dere har vel husket på å gi alle pappaene der ute litt ekstra oppmerksomhet i dag?

19 weeks and already in charge

Hei fininger
Håper dere har hatt en bra start på uken? Min har ikke vært helt super i grunn. Det startet med at jeg forsov meg litt, som ikke er helt uvanlig i og med at jeg virkelig liker å sove til jeg våkner av meg selv. Sov urolig i natt og våknet flere ganger av at jeg hadde vondt i bekken-området når jeg snudde meg. Det er sånne flotte ting som hører med til et svangerskap for oss jenter.

Og jeg som alltid har trodd jeg var superwoman, tenk så feil man kan ta. Det er kanskje ikke så rart at man kan få litt smerter når kroppen tilpasser seg og forbereder seg på å få plass til et helt lite menneske, det skal tross alt komme ut om noen måneder også. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg de største hoftene. Det har aldri plaget meg før, men er kanskje en fordel å ha litt bredere fasong når man skal produsere barn?

Her er pyjamasen på for min del, og en vannrett stilling på sofaen inntatt. Får lytte litt til kroppen og gjøre som den ber meg om. Litt mat nå, så blir både jeg og lille troll i magen fornøyde. 19 uker og en dag, og det er allerede barnet som bestemmer det aller meste. Er visst sånn det skal bli de neste 20 årene!

Barnerom inspirasjon

Nå går tiden virkelig fort om dagen.Vi har vært på ultalyd og heldigvis stod alt bra til med den lille. Er helt facinert over hvordan det lille mennesket har utviklet seg inne i magen min. Med hender, føtter og alt annet var den så perfekt som den skal være. Helt uvirkelig rett og slett, at dette lille vesenet utvikler seg inni meg og er et resultat av Thor og meg. Verden er fantastisk <3

Vi har så smått begynt å planlegge barnerommet. Det har hittil fungert som et gjesterom, men det har vi nok av, så da må vi kvitte oss med et par sofaer og trylle det om til et lite reir for den fremtidige borgeren.

Er så utrolig mye lekkert, men vi skal nok holde det i en litt enklere stil vil jeg tro.

Noen av dere har kanskje gjettet dere frem til om det er en gutt eller jente??

Ønsker dere en fabelaktig søndag <3

Mum + Dad

Her er det fyr i peisen, tomatsuppa er inntatt og rumpa har funnet sofaen. Mannebeinet har dratt av gårde på nattevakt, og jeg skal bare nyte resten av kvelden foran tittekassa.
Jeg bare må vise dere det nusselige settet vi kjøpte til lille trollet i magen for litt siden.

Er det ikke skjønt? Jeg falt i hvertfall helt pladask. Bare litt lengre enn en uke, så skal vi på ultralyd og kanskje får vi vite om det er en jente eller gutt som gjemmer seg der inne. Krysser alle fingre for at alt står bra til med den lille <3

17 uker...

Håper dere har hatt en fin uke. Tenk det, 17 uker med barn i magen og nå kommer forandringene i kroppen litt etter litt. Heldigvis er kvalmen for det meste borte, bare hilser litt på i ny og ne og godt er det. Er ikke noe særlig å føle seg dårlig. Komme seg gjennom dagen med grønnaktig ansiktsfarge og brekningene liggende på lur er ikke noe jeg unner noen. Setter så pris på å være frisk og meg selv nå. Trøttheten kommer og går, men det er vel bare en måte kroppen sier ifra at den har behov for mer søvn og hvile enn før, og da får jeg bare lytte til det.

Så utrolig å se kroppen forandre seg som den gjør nå. Det er nesten så jeg merker forskjell fra dag til dag, og joda, nå begynner den lille magen jaggu å ese ut også. Må nesten klype meg selv hardt i armen for å tro at det faktisk ligger et lite nurk som skal komme ut om noen måneder og være en del av meg resten av livet.

Håper helgen deres har vært like fin som min, nå er det hjemmelagde kjøttkaker og brun saus som står på menyen. Nam!