Grab that thing

Herlighet for en tid vi er inne i nå. Sola skinner høyt på himmelen, fuglene kvitrer, gradestokken er på tyvetallet og guttungen smiler og ler. 

Jeg prøver bare å nyte dagene så godt som overhodet mulig for de flyr jo bare av sted fortere enn fortest. Har så lyst til at denne sommeren skal vare evig, men det vet vi alle at den ikke vil, så det gjelder bare å ta vare på tiden man har, leve her og nå. Husk å dele tiden din med de du er glad i, gjøre det du liker og være der du vil, for vips, så har tiden flydd.

Håper du, som jeg, har hatt en fin uke hittil.

Klem til alle som vil ha =)

Hos mamma og pappa, hagedam og sjelero

God tirsdag!
Titt og ofte er jeg på besøk hos mamma og pappa, og nå på sommeren er det ingenting som kan slå den fine følelsen når jeg setter meg i hagen der og lar øynene og sjelen ta inn det som befinner seg rundt meg. De har hagedam med store koi-karper og damplanter og blomster i alle mulige farger. Man kan vel si det er som en liten frodig oase, midt i et ellers ganske så kjedelig nabolag.
Slenger med noen bilder av hagen, så får dere en liten smakebit.

Det er pappa som står for all anlegging av dam, og alt av utstyr selger han i familiebedriften Arild's Zoo. Etter å ha drevet med hagedammer siden 1985 så har han vært borti det meste og lurer jeg på noe, kan jeg alltid spørre han.

Sommerbris

Tiden går så altfor altfor fort. Det føles nesten som i går at den lille vakre prinsen vår kom til verden, men i går var det allerede to måneder siden han møtte øynene våre for aller første gang. Jeg er så utrolig stolt av vår lille Theodor August. Han er alt vi måtte ønske oss, helt perfekt i våre øyne som nok alle foreldre synes om sine barn. For et års tid siden var han bare en bitteliten tanke, og nå er han her i armene mine og smiler og ler og er så absolutt et levende mirakel. Tenke seg til at Connie har blitt mamma og trives med det, jeg skulle jo ikke ha noe barn jeg. Utrolig hvor mye man kan forandre seg når man finner mannen man vil dele resten av sitt liv med, og jeg angrer ikke et sekund.

Nå skal jeg snart ut i stallen og gi hestene litt mat i finværet, og deretter går turen til hytta for å besøke mormor. Theodor har enda ikke møtt oldemoren sin, så det kommer til å bli koselig.

Håper dere nyter sommerværet <3

Nyt hvert øyeblikk

Utrolig hvor fort tiden går når man er hjemme på mammapermisjon. Synes nesten ikke jeg har vært borte fra jobb mer enn noen dager jeg, men det er alt over to måneder side jeg var i jobb. Tiden her hjemme går veldig mye i amming og bleieskift. Blir helt facinert av den lille sønnen vår. Hver eneste dag ser vi fremgang og utvikling. Bare på de få ukene han har delt med oss, så er han nå mye mer våken, har vokst masse og smiler mer og mer til oss. Vi har også sett de første tegnene på latter, og det er jo så herlig.

Vi nyter hvert øyeblikk med den kjekke karen vår. Joda, han kan være en skikkelig utfordring med gråting og eneste som stilner han da er å vandre rundt med han i armene til han sovner. Men som regel er han i godt humør, en skikkelig sjarmør og koseklump. I dette øyeblikk ligger han så lang han er på fanget mitt og snorker etter å ha spist.

Bildedryss graviditeten

Her kommer et lite bildedryss fra tiden Theodor tilbragte inni magen min. Utrolig at den lille gutten vår har fått plass inni der, og nå ligger velskapt i armene våre.

 I September fortalte vi alle rundt oss om at vi ventet vårt første barn.
                                          

Oktober

November

Desember

Januar

Februar

Mars

Uke 39+5. Her er det bare tre timer før vi dro til sykehuset for fødselen til Theodor<3

På termindatoen 30. mars kl. 01.44 kom den lille prinsen vår til verden. Velskapt og helt perfekt med ti fingre og ti tær, litt hår på hodet og store vakre øyne som smeltet hjertene våre fra første stund.

Graviditeten i seg selv har vel vært ganske bra. Joda, klart det har vært tunge stunder, med halsbrann og lite nattesøvn samt en tung kropp som ikke ville samarbeide, men mange har mye mer problemer enn det jeg hadde. Jeg hørte om og om igjen at jeg ville komme til å savne tiden som gravid, med all spenningen og å kjenne spark og liv inni meg,men for å være ærlig så savner jeg ingenting ved det. Elsker at den lille krabaten vår er ute og at jeg igjen kan være kun meg i kroppen min, og gi all min kjærlighet til de som befinner seg i verden utenfor og inne i hjertet mitt.

Vår lille hjertestein, tiden før og etter..

Søndag 30. mars kom lille Theodor til verden. Etter en lang og strabasiøs fødsel som endte i hastekeisersnitt var han endelig ute, på termindato og det var som de sier, kjærlighet ved første blikk. Følelsene som kom da vi hørte det lille barneskriket hans på operasjonsstuen da han ble løftet ut av magen min, var helt vannvittige. Ikke minst da vi fikk han i armene våre,så liten, så velskapt, og et nydelig resultat av Thor og min kjærlighet til hverandre. En virkelig ut-av-deg-selv- opplevelse som vi kommer til å huske resten av vårt liv.

Jeg ville helst føde uten smertestillende, så naturlig som mulig som vi mennesker er skapt til, men er allikevel glad for at medikamenter finnes og at vi befant oss på et sykehus med alle midler tilgjengelig når lille prinsen vår ville finne veien ut. Etter over et døgn i fødsel med utallige rier og mye smerte, fant de nemlig ut på ultralyd at den lille sønnen vår ikke kom til å komme ut den vanlige veien uansett hvor lenge og hvor mye vi prøvde. Han satt nemlig fast med hodet på skrå og med altfor kort navlestreng, så eneste vei var å ta keisersnitt. Der og da ble jeg lykkelig for å høre at vi endelig skulle få møte dette lille vesenet som vi har ventet på så lenge, selv om det ikke ble den naturlige fødselen jeg hadde forberedt meg på å gjennomføre. Etter så mange timer med full fødsel, uten smertestillende, så var det en lettelse å endelig skulle bli ferdig.

Thor, var en fantastisk støttespiller gjennom alt sammen. Han støttet meg fra første til siste stund og er den perfekte samboer, kjæreste, bestevenn og nå også far. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han var virkelig den som holdt meg oppe når jeg til tider ikke trodde jeg skulle klare å komme meg igjennom det.

Vi er i hvertfall to utrolig stolte foreldre nå, selv om fødselen ikke har vært noen enkel dans. Lenge varte den, og når vi til slutt kom hjem fra sykehuset etter å ha vært der i noen dager, så følte jeg meg så innmari dårlig. Operasjonssåret gjorde vondt hele tiden og jeg kaldsvettet og skalv og følte meg slettes ikke bra. Jeg hadde jo aldri tatt keisersnitt før, så trodde det skulle være så vondt, men en uke etter fødselen var infeksjonen et faktum. Det ble tur til legevakten, og deretter akutten for å tømme operasjonssåret for en fryktelig væske. Så var det antibiotikakur, og daglige besøk til sykehuset for sårrens og oppfølging.

Først nå, fire uker etter fødsel, kan jeg endelig si at jeg begynner å komme meg til hektene igjen. Sykehusbesøkene er redusert til hver tredje dag og formen min er generelt bedre. Såret har begynt å gro, og jeg kan bevege meg uten at det verker hele tiden. Jeg kan endelig nyte det å ha en liten sønn i armene, endelig få gleden av å stelle han, dulle med han, kose med han og nyte tiden med han og Thor.

Hver dag ser vi hvor fort han utvikler seg, vesle Theodor, vår lille hjertestein

<3

Januarkul

Hei på dere!
Måtte bare dele januarkulen min med dere. Haha, nå har den virkelig satt fart og blitt skikkelig klump!
Det er ennå over 8 uker igjen til terminen, men synes det er ganske utrolig at magen kan bli noe større nå for selv synes jeg at jeg ruller bortover. Det er mye liv inni der. Lillemann sparker og vrir seg og på en måte stryker mot huden min, og det er forsåvidt veldig kos, men de sparka opp i ribbeina og ut mot hoftene er ikke alltid like gode, selv om jeg ikke kan kjefte på han for det heller.

Når kvelden kommer er jeg helt skutt. Ryggen verker, skuldrene, beina og ribbeina, så da er det kun en ting som hjelper og det er å sette eller legge seg godt tilbake med beina hevet. Jeg er utrolig taknemlig for at helsen min er god, men jeg gleder meg så innmari til å få holde den lille babyen i armene og se det lille livet vi har skapt sammen, Thor og jeg. <3

It's Friday!

God fredag!
Det ble ingen gravid-yoga på meg denne uken, rett og slett fordi jeg er skikkelig sliten og orket ikke engang tanken om å stresse mellom jobb og trening i går. Så da ble det hjem i sofaen med fyr i peisen og middag laget av mannebeinet. Godt å bli skjemt bort innimellom, og jeg må virkelig skryte av Thor for at han er den han er. Jeg tror og håper at jeg ikke er et skikkelig hormon-monster å leve med om dagen, men Thor er uansett veldig flink.

Denne helgen skal jeg prøve å slappe av skikkelig. Føler meg konstant sliten og trøtt, og kroppen verker her og der, men det har sin naturlige grunn,jeg bærer tross alt på et lite barn som bare blir større og større. Jeg har akkurat kommet fra jobb og hestestell, og koser meg i denne stund med litt vaniljeis og blåbær. Utrolig godt og så hjelper det mot halsbrannen som jeg stadig har. Litt søtt må det være lov å ta selv om ikke middagen er i magen enda. Her står kylling og potetbåter på menyen når mannen kommer hjem, og så blir det nok litt "Walking dead" på Netflix før vi tar kvelden.

.

Håper dere har en herlig helg!

Tester ut gravid-yoga

Etter å endelig ha blitt kvitt det hersens utslettet som jeg ikke aner hva kom av, så tok jeg i går steget ut i yogaens verden. Nærmere sagt, gravid-yoga. Jeg har testet yoga et par ganger før, men gravid-yoga har jeg lurt veldig på. Så etter jobb i går kveld, dro jeg på meg treningsbuksa, vasket føttene (ja, for etter en hel dag i tette sko på jobb så var det mulig at det kunne lukte litt svett tåfis og jeg har jo sett på film at yoga ofte blir utført barbeint eller i sokker) og karret meg av gårde til et hyggelig lite lokale i Halden sentrum hvor timen skulle være.

Etter å ha tatt av meg sko (kunne beholde sokkene på, noe som jeg synes er helt greit i og med at jeg ikke er så veldig fan av nakne tær), satt jeg meg på en matte i et behagelig temperert og belyst rom, og så begynte timen.

Kjempedeilig! Jeg følte meg littegranne som en elefant der jeg pustet meg igjennom ulike bevegelser, men hadde faktisk ikke trodd at jeg fortsatt hadde såpass med bevegelighet i denne knirkende skrotten av en kropp. Etter mange år med rytmisk gymnastikk, så har jeg hatt tøyeligheten, men som gravid synes jeg at den har forfalt drastisk- Strekker gjør det både her og der og jeg føler meg stiv som en stokk. Jaggu ble jeg ikke positivt overrasket i denne yogatimen. Veldig dyktig instruktør var det, og moro å treffe flere som er på "tjukka" som meg.

Da timen var ferdig var ryggen mykere, pusten bedre og en behagelig følelse fylte liksom hele kroppen. Litt vondt i bekkenet, men det var forsvunnet i morges så ikke verre enn at jeg kan leve med. Håper jeg får mulighet til å være med på denne timen flere torsdager, for både kropp og sjel satt veldig pris på denne form for bevegelser og avspenning.

Håper dere har hatt en fin uke. Her er det middag med blomkål og brokkolisuppe som venter.

God Helg!

Klør som en gal

Våknet rett før fire i natt og trodde jeg skulle bli gal. De siste dagene har jeg fått noen små røde prikker, og nå klør de helt vanvittig mye. Begynte på magen og ryggen og nå har jeg prikker helt ned til knehasene og opp til halsen. Kjempevakkert kan du tro. Etter å ha ligget og vridd meg i en times tid, så klarte jeg ikke mer, så jeg stod opp, tuslet litt rundt trøtt og jævlig som jeg var, og ser ut til at det hjalp å bevege litt på seg samt komme seg bort fra den varme senga, for jeg klarte å sove litt mer da jeg la meg igjen litt senere. Stakkars Thor må tro han deler seng med en slange, så mye som jeg skifter stilling om natten nå.
Antakelig så er det en form for svangerskapskløe, så nå er det bort med babyolja og bytte av dusjsåpe. Jeg har legetime til uka, men håper kløa bedrer seg innen den tid, for dette går meg virkelig på nervene.

Jeg skulle ha testa ut gravidyoga for første gang i kveld også, men med min kløe så klarer jeg ikke fokusere på hverken pust eller avspenning så satser på at jeg får vært med neste uke.

Ellers så har jeg hatt en skikkelig fin nyttårsfeiring hos gode naboer, og en fin start på året, om jeg ser bort ifra denne hersens kløen.